En kethupflaskes liv, død og oppstandelse
25.03.2010 09:50
Barnebursdag. Unger fulle av sukker. Fnising, løping, latter. Små hender med pølse i lompe strekker seg mot en litt stresset mor. Ketchupen formelig flyr ut av den røde plastikkflaska. I akkurat rett øyeblikk, helt i enden av pølsa til sistemann, sender den av gårde en real hostekule.
Ketchupflaska starter nå en meget spennende reise. Etter at barna endelig har forlatt huset blir den skylt grundig i kaldt vann, og satt opp ned slik at den skal bli helt tørr. Så havner flaska i en blå pose, som en ukes tid seinere fraktes med en av Renovasjonsetatens biler til sorteringsanlegget på Haraldrud, midt i Groruddalen. Her lempes posen med ketchupflaska i oppå et digert rullebånd. Automatikk sørger så for at alle blå poser havner i en container, alle grønne i en annet, mens restavfallet ruller videre til forbrenningsovnene for å lage varmt vann til byens borettslag. Containeren som nå inneholder vår ketchupflaske blir så fraktet til Alna, der den lempes over på et tog som kjører til et digert gjenvinningsanlegg nær Hannover i Tyskland. Her havner ketchupflaska på et nytt rullebånd, der en rekke ulike høyog lavteknologiske systemer sørger for at hardplast blir skilt fra mykplast og isopor, at polyetylen skilles fra polypropylen osv. I enden av båndet kommer flaska ut i form av renvaskede små biter, og er nå kun å regne som råmateriale. En ny lastebil fraktes så plastråstoffet videre til en ny fabrikk, for eksempel til et av Team-Tex’ produksjonsanlegg Frankrike, der det brukes til å lage barneseter for bil.
