Grønn Guides kildesorteringstest

09.10.2009 13:07

Hva skjer den dagen tante, naboen eller venninnen din står der med den litt skitne ketchupflaska, kaffegruten eller isoporbiten i hånda og ikke aner hva som skal kastes hvor?

Ta testen og du har svaret.

Start testen

2. Det evige kretsløpet

1: Hva er fordelene ved materialgjenvinning?

Råstoffet i avfallet utnyttes om igjen, og energiforbruket ved å produsere nye varer reduseres.

Vi sparer masse penger.

2: Hva skjer med kyllingbein, potetskrell, bananskall og gammelt brød som kastes i grønn pose?

Det blir brent og gir varmt vann til fjernvarmenettet vårt

Legges i en diger komposthaug i utkanten av byen

Blir omgjort til drivstoff og ny jord i et biogassanlegg

3: En gjenvunnet ketchupflaske kan bli til blant annet?

Bilbarnesete

Tennisracket

Vinylplate

Bakgrunnsinfo/kilde

Kategori 2 av 7

De store avfallsmengdene er et av tidens store miljøproblemer, og det er en målsetting for oss alle å redusere avfallet. Alt vi bruker i hverdagen skal også brytes ned. Avfall som plast, metall, glass og kjemiske stoffer bruker svært lang tid på å brytes ned i naturen og kan være giftige for levende organismer.

Figurer: Matavfall og plastemballasje fra husholdningen materialgjenvinnes i fabrikken. Matavfall blir til blant annet biogass som benyttes som drivstoff i busser og renovasjonsbiler. Plastemballasje blir blant annet til fleecegensere og nye plastprodukter.

Ved å sortere avfall nyttiggjør vi oss av ressursene ved materialgjenvinning. Visste du at for hver kilo plast som produseres brukes 2 kilo olje? Materialgjenvinnes 1 kilo plast reduseres CO2-utslipp med 1,5-2 kg. Det vil si at gjenvinning av plast krever mindre energi enn produksjon av ny.

Kildesortering handler om å utnytte avfallets ressurser i større grad. I motsetning til oss skaper ikke naturen avfall, alt naturen produserer går i kretsløp. Vi kan ikke fortsette å bare ta, men vi må også gi noe tilbake. Det viktigste vi kan gjøre er å redusere avfallsmengden ved å gjøre noen enkle grep i hverdagen. For tips og råd til en mer miljøvennlig hverdag, se: www.gronnhverdag.no

3. Matavfall - grønn pose

1: Kan tørkepapir sorteres som matavfall?

Nei

bakgrunnsinfo

2: Hva skjer med matavfallet vi sorterer ut?

Det blir til grisemat.

Det omdannes til biogass, og kan brukes som drivstoff til kjøretøy. I tillegg kan vi også produsere miljøvennlig biogjødsel av matavfallet.

3: Kan bleier sorteres sammen med matavfallet?

Nei

Kategori 3 av 7

Når matavfallet gjenvinnes, så betyr det ganske enkelt at de næringsstoffene som har bygget seg opp i plantene og de animalske matrestene sirkuleres tilbake til naturen. Blant annet er det helt sentralt at vi blir flinkere til å resirkulere fosfor, som er et sentralt byggestoff i all mat - og som det på globalt plan er i ferd med å mangel på. Last ned sorteringsguiden for mer informasjon om sortering i Oslo.

Matavfallet skal puttes i grønn pose som du får utdelt. Knyt posen godt igjen med dobbeltknute.

Noen syns kanskje det er vanskelig å vite hva som er matavfall og ikke, en Grønn guide bør ha kjennskap til dette.

Matavfall:

Skall, skrell, skrotter osv, grut, teposer, tørkepapir, bein og matrester generelt.

Ikke matavfall:

avskårne blomster og potteplanter, hageavfall (inkludert grus, sand og jord), bleier, kattesand og emballasje tilgriset av matavfall.

Hva skjer med matavfallet?

Ved å sortere matavfall kan vi bruke det til å danne biogass og biogjødsel. Denne prosessen foregår i et biogassanlegg. Lær mer om biogass hos Energigjenvinningsetaten
Biogass kan brukes som drivstoff til busser og annet kjøretøy. Det vil også produseres biogjødsel.
Visste du at ved å erstatte diesel med biogass som drivstoff i 170 busser eller lignende kjøretøy reduseres utslipp av CO2 med 10 000 tonn årlig?

4. Mer om plastemballasje – blå pose

1: Hvorfor er det viktig at plastemballasjen er ren og tørr før den kastes?

Da slipper de som materialgjenvinner plasten å vaske den selv.

Plasten vaskes for å beholde kvaliteten, og tørkes for å unngå å ødelegge annen plastemballasje. Dette skaper høyere materialgjenvinningsprosent.

bakgrunnsinfo

2: Hva skal ikke sorteres ut som plastemballasje?

Isopor, blomsterpotter av plast og kanner

Leker, plastgjenstander, tilgriset emballasje

3: Hvor mange kg olje trenger man for å produsere en kg plast?

1 kg

2 kg

3 kg

Kategori 4 av 7

Plastemballasjen skal i blå pose som du får utdelt, posen knytes godt igjen med dobbelt knute, og kastes i samme beholder som matavfall og restavfall.

I den blå posen vil vi ha ren og tørr plastemballasje fra husholdningen.

Plastemballasje er:

Poser, sekker, folie, begre, kopper, kanner, bokser, blomsterpotter og flasker uten pant av plast samt isopor. Eksempler på dette er shampoflasker, kaffeposer, rømmebegre og vaskemiddelflasker

I den blå posen ønsker vi ikke:

Plastprodukter som ikke er emballasje. Eksempler på dette er leker, bestikk, penner, slanger, rør, kjøkkenredskap, hagemøbler og bøtter. Det er også viktig å unngå flasker og kanner som har inneholdt brannfarlig eller giftig avfall.

Hvordan behandle plast?

Plastemballasje skylles i kaldt vann, bruk oppvaskkost om nødvendig. La emballasjen tørke før den går i den blå posen. Rester og fukt på plastemballasjen vil ødelegge plasten, og fører til at annen plast blir ødelagt og ikke kan materialgjenvinnes. Bruk sunn fornuft, er det vanskelig å få rent er det bedre å kaste det i restavfall.

Tips!

Vask plastemballasjen i oppvaskvannet etter du har tatt oppvasken, eller sett emballasjen inn i oppvaskmaskinen når den er full og skal kjøres i gang.

Hva skjer med plastavfallet?

De blå posene sorteres ut og sendes til gjenvinningsanlegg i Tyskland for produksjon av ny plast. Gjenvunnet plast skal erstatte plast fremstilt av olje. Målet er at 5000 tonn plastemballasje skal materialgjenvinnes årlig og bli til nye plastprodukter som stoler, leker, fleeceprodukter og avfallsbeholdere. For hver kilo plast som materialgjenvinnes sparer vi to kilo olje, og Oslos totale utslipp av CO2 reduseres.

5. Sorteringsguide i Oslo

1: Hva er en minigjenbruksstasjon?

Et sted hvor man resirkulerer små gjenstander.

Et sted hvor du kan levere mindre mengder avfall til materialgjenvinning og miljøriktig behandling.

2: Hva gjør jeg når jeg trenger flere poser?

Ringer Renovasjonsetaten og ber om flere

Søker etter informasjon på Renovasjonsetatens nettsider om hvor jeg finner mitt nærmeste hentested

Kategori 5 av 7

Med utvidet kildesortering skal vi totalt sortere ut 7 ulike typer avfall. Sorteringsguiden beskriver hvilke type avfall, og hvor det kan leveres. Det er ikke alle typer avfall som hentes hjemme, lenkene nedenfor henviser deg til sider som gir grundig informasjon om returpunkter og gjenbruksstasjoner.

Hvor leverer jeg avfallet jeg har sortert, men som ikke blir hentet hjemme?

Les mer om returpunkter her
Les mer om miljøstasjoner her
Les mer om gjenbruksstasjoner her
Les mer om minigjenbruksstasjoner her

Trenger du nye grønne eller blå poser?

Les mer om hentesteder og poser her.
Eller send SMS med kodeord REN pose og din adresse til 1980. Du vil få svar med hvor du kan hente poser i ditt nærmiljø.
Du kan også hente poser på gjenbruksstasjoner og minigjenbrukstasjoner.
Bor du i bolig med egen avfallsbeholder fester du en pose i den fargen du trenger på avfallsbeholderen, renovatøren vil legge ut en ny rull til deg.

6. Praktiske løsninger i hjemmet

1: Hvordan guider jeg noen som har spørsmål angående avfallsbeholdere?

Jeg viser de Renovasjonsetatens liste over ulike løsninger, og jeg forteller litt om hva som finnes på markedet.

Jeg anbefaler en løsning som jeg personlig liker godt.

2: Hvor kan jeg henvise andre for å få hjelp til kreative løsninger på kjøkkenet?

Jeg gir telefonnummeret til en interiørarkitekt

Jeg tipser om Renovasjonsetatens bilder og forslag som passer for ulike typer husholdninger.

Kategori 6 av 7

Et hvert hjem er unikt, og alle hjem krever individuelle løsninger når det gjelder kildesortering.

Dokumentet vedlagt viser eksempler på ulike forhandlere som leverer ulike løsninger: forhandlere.pdf

Det er også viktig å tenke kreativt i forhold til hvor man plasserer avfallsbeholderne. Er for eksempel kjøkkenet alltid det beste alternativet? Renovasjonsetaten gir gode tips.

Scenario:
Sissel (55) har liten plass på kjøkkenet sitt og ønsker plass til å kildesortere.

Hun går til innkjøp av plastbokser som kan plasseres i boden. På denne måten kan Sissel sortere forskjellig typer avfall på en enkel og effektiv
måte.

7. Linker til nyttig informasjon

Kategori 7 av 7

Vel gjennomført test! Hvis fasiten forteller at du har besvart noen av spørsmålene feil, vil du få beskjed om å rette på disse. Deretter kan du uforpliktende registrere deg som Grønn Guide.

Vær med i trekningen av NSB-billetter for to personer og reis så langt du vil! Trykk på linken nederst og registrer deg!

Ønsker du å lære enda mer om kildesortering? Se Grønn Guides guidehåndbok, eller besøk noen av lenkene under.

Renovasjonsetaten: http://www.ren.oslo.kommune.no/ Alt av praktisk informasjon om innføringen av utvidet kildesortering i Oslo. Informasjon om returpunkter, miljøstasjoner, gjenbruksstasjoner og minigjenbruksstasjoner.
Grønn Hverdag: http://www.gronnhverdag.no/ Informasjon om avfall og forbruk. Tips og råd til en miljøvennlig hverdag.
Energigjenvinningsetaten: http://www.ege.oslo.kommune.no/ Informasjon om biogassanlegg for matavfall og energigjenvinning av restavfall.
Sortere: http://www.sortere.no/ Samleside med informasjon om alle typer avfall. Mye nyttig informasjon til alle.
Loop: http://www.loop.no/ Informasjon om avfall og sortering, rettet mot skoler og barnehager.
Elretur: http://www.elretur.no/ Samlested for informasjon om ulike typer EE-avfall, og informasjon om de ulike returordningene for både privatpersoner og næringsdrivende.
Batteriretur: http://www.batteriretur.no/ Informasjon om ulike typer batterier, farlige stoffer og sortering.
Resirk: http://www.resirk.no/ Informasjon om panteordningen.
Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/ Ulike statistikker og tall om avfall
Statens forurensingstilsyn: http://www.sft.no/ Informasjon om klima, miljø og avfall

Scenario:
Hva gjør jeg om noen stiller meg spørsmål jeg ikke kan svare på?

Grønn guide Anne får stadig spørsmål hun selv ikke kan svare på. Men gjennom Grønn guide kurset lærte hun om flere nettsteder hvor det finnes nyttig informasjon. Hun henviser derfor videre til relevante nettsider, og bruker også Grønn guide forumet aktivt. I oppgangen
hjemme har hun hengt opp en oversikt med ulike nettadresser som hun fant i Guidehåndboken.