Ofte stilte spørsmål

Hvorfor tar det så lang tid å få i gang utvidet kildesorteringen i hele Oslo?
- 1.oktober 2009 startet Renovasjonsetaten med å hente plastemballasje og matavfall fra 17 000 husstander og innen utgangen av 2011 skal hele byen være med. Det er første gang i Norge og verden at et slikt avansert kildesorteringssystem innføres i stor skala, og nettopp derfor er det viktig at vi bruker de første månedene på å innhente erfaringer fra et mindre område før vi utvider trinnvis over hele byen.

Lønner det seg å kildesortere?
- Ja, kildesortering er noe av det aller viktigste hver enkelt av oss kan gjøre for å spare miljøet. Restavfallet vårt inneholder store mengder ubenyttede ressurser. Med utvidet kildesortering skal vi bli enda flinkere til å bruke materialene i det vi kvitter oss med til å lage nye produkter og dermed reduserer vi utslippet av CO2.

Hvorfor har ikke Oslo innført kildesortering før nå?
- I Oslo har vi kildesortert papir og papp siden 80-tallet og glass- og metallemballasje siden 1988. Kommunen har også et tilbud om bydelsvis innsamling av farlig avfall to ganger i året samt miljøstasjoner over hele byen for farlig avfall. Man kan også levere kildesortert avfall til Oslo kommunes gjenbruksstasjoner og minigjenbruksstasjoner og hageavfall på hageavfallsstasjonene.
Hvorfor har ikke Oslo hatt et tilbud for kildesortering av matavfall og plastemballasje før nå?
- Restavfallet fra Oslos innbyggere har til nå gått til forbrenning med energigjenvinning. Kommunen etablerte det første avfallsforbrenningsanlegget i 1967 og har siden den gang gjenvunnet restavfallet i forbrenningsanlegget, som har hatt den beste tilgjengelige teknologien for energiutnyttelse og røykgassrensing.
  Når det gjelder matavfall har andre kommuner som f.eks. Drammen, innført kildesortering av matavfall for kompostering i løpet av de siste årene. Kompostering i åpne anlegg kan påføre lukt i nærliggende områder, og i Oslo har vi ikke hatt arealer som egner seg til kompostering av matavfall fra samtlige av byens innbyggere. Kommunen har derfor helt frem til nå valgt å energigjenvinne matavfallet i forbrenningsanlegget.
  Nå er det kommet ny teknologi som innebærer at vi kan behandle matavfallet i innelukkede anlegg hvor vi kan produsere biogass og miljøvennlig biogjødsel. Oslo kommune skal etablere et slikt behandlingsanlegg for matavfall innen 2011. Fram til da vil vi levere det kildesorterte matavfallet til anlegg i Sverige hvor denne teknologien allerede er tatt bruk.
  Når det gjelder plastemballasje har kommunen inntil nylig ment at den mest miljø- og kostnadseffektive behandlingsløsningen har vært å samle inn plastemballasjen sammen med restavfallet og energigjenvinne dette avfallet i kommunens avfallsforbrenningsanlegg. Økt fokus på klima har ført til at kommunen nå ønsker å sortere ut plastemballasjen for materialgjenvinning.

Hvorfor har naboen min begynt å kildesortere, mens jeg må vente i flere måneder?
- Vi har startet i et pilotområde og vil utvide ordningen etter at vi har fått erfaringsgrunnlag og evaluert den løsningen som er lagt til grunn. Innen utgangen av 2011 vil alle husstander omfattes av den nye ordningen.
Går ikke alt samme sted når vi kaster alt i samme avfallsbeholder?
- Nei, det nye tilbudet innebærer maskinell sortering av de fargede posene etter at avfallet er hentet og levert på det nye sorteringsanlegget på Haraldrud.

Hvordan blir de fargede posene sortert fra hverandre?
- Fargene på posene blir lest av kameraer på kommunens optiske sorteringsanlegg på Haraldrud og automatiske avslagere slår ut posene fordelt på 3 typer; blå, grønne og øvrige poser.

Hvorfor må vi bruke alle disse plastposene?
- Plastposer er lette og samtidig sterke, og de egner seg derfor svært godt til avfallshåndtering. Det er viktig at poser som skal brukes til oppsamling av avfall er robuste nok til å tåle håndteringen med transport og sorteringen i avfallsanleggene uten at de går i stykker. De fargede posene skal være så hele og rene som mulig når de blir sortert ut i det optiske sorteringsanlegget.

Hvor miljøvennlig er plastposene?
- Plastposene er mindre energikrevende å produsere enn for eksempel papirposer. Dessuten krever de mindre transport siden de er lettere og tar mindre plass enn papirposen. Dessuten er det er hensiktsmessig å kildesortere plastemballasjen i plastposer siden disse vil følge med plastemballasjen til materialgjenvinning.

Hvorfor er de blå og grønne posene ikke produsert av resirkulerte plast
- Plastposer av resirkulert plast er ikke slitesterke nok til å behandles i det optiske sorteringsanlegget.

Hvorfor bruker vi ikke bioposer i stedet for de grønne plastposene?
- Det finnes per i dag ingen biopose eller papirpose som brytes ned raskt nok i biogassanlegg eller som er sterke nok til å tåle transport og behandlingen i et optisk sorteringsanlegg. I andre kommuner der imot blir matavfallet kompostert og da er komposterbare poser hensiktsmessig. I fremtiden kan det bli utviklet andre materialer slik at posene kan bli tynnere og laget av mer miljøvennlige materialer. Oslo kommune følger denne utviklingen nøye.

Hva skjer med alt som havner i matavfallet som ikke hører til der – for eksempel plast og metall?
- Før matavfallet behandles biologisk, blir de grønne posene først fjernet. Deretter blir innholdet grovsortert for at mest mulig forurensninger skal skilles fra matavfallet før det viderebehandles og omdannes til biogass og biogjødsel.

Vil det bli mindre avfall til energigjenvinningsanlegget på Haraldrud og Klemetsrud?
- Det blir mindre restavfall til forbrenning fra Oslos innbyggere når matavfall og plastemballasje sorteres ut. Energianleggene planlegger imidlertid å ta imot næringsavfall for å forsyne fjernvarmenettet med energi.

Hva er co2 regnskapet ved materialgjenvinning av matavfall og plastemballasje - Er det mer miljøvennlig?
- Undersøkelser viser tydelig at det er mer miljøvennlig å materialgjenvinne plastemballasje enn å forbrenne den med energiutnyttelse. Vi har ikke noe klimaregnskap spesielt for Oslo enda, men vi har et nasjonalt klimaregnskap for en gjennomsnittskommune i Norge (Østfoldforskning har utført klimaregnskap for Avfall Norge) Resultatene viser at materialgjenvinning av plastemballasje gir en netto miljøgevinst på ca 0,9 kg CO2-ekvivalenter per kg plastemballasjen som samles inn. Energiutnyttelse i avfallsforbrenningsanlegg gir en netto miljøbelastning på 1,2 eller 2,0 kg CO2-ekvivalenter per kg plastemballasje, avhengig av hvilke energibærere som forutsettes erstattet.
  Materialgjenvinning av plastemballasjen reduserer bruk av olje, som er en ikke fornybar ressurs. Visste du at ren og tørr plastemballasje kan gjenvinnes opptil seks ganger? For hver kilo plast som materialgjenvinnes sparer vi to kilo olje. Materialgjenvinning er dessuten langt mindre energikrevende enn produksjon av ny plast.
  Når det gjelder matavfall vil produksjon av biogass til drivstoff og biogjødsel gi en klimagevinst på ca 0,16 kg CO2-ekvivalenter pr kg matavfall som samles inn.

Hva koster egentlig alt dette for kommunen?
- Kommunen investerer flere milliarder i avfalls- og energianlegg og legger om innsamlingssystemet for husholdningsavfall. Dette skal blant annet finansieres gjennom renovasjonsgebyret, eventuelle gebyrøkninger bestemmes av bystyret.

Hvor skal innsamlet plastemballasje og matavfall leveres?
- Plastemballasjen går inn i Grønt Punkts system, og vil bli til nye produkter. I dag skjer dette i Tyskland. Matavfallet skal bli til biogass og biogjødsel i Borås i Sverige, frem til Oslo har bygget sitt eget biogassanlegg.

Hvor miljøvennlig er det å frakte matavfall og plastemballasje ut av landet for å materialgjenvinne det?
- Forskning viser at måten avfallet behandles på teller mer enn avstanden det fraktes. For klimaet er produksjon av biogass og biogjødsel av matavfall best, og derfor velger Oslo denne løsningen for matavfallet til vi har vårt eget anlegg klart. (Klimaregnskap for avfallshandtering (2009), Østlandsforskning). Grønt Punkt er en nasjonal ordning, og de velger den beste behandlingen markedet kan tilby for plastemballasje. I dag er dette i Tyskland.

Hvorfor behandles ikke avfallet ved anlegg i Norge?
- Flere norske anlegg var med i konkurransen om å behandle matavfallet, men i denne runden var det Borås i Sverige som vant på bakgrunn av miljøkriterier og pris.
  Plastemballasjen vil bli gjenvunnet i Tyskland, fordi anleggene der har gitt det beste tilbudet og har en høy materialgjenvinningsgrad.

Blir glass- og metallemballasje også sendt til utlandet?
- Glass og metallemballasje som samles inn i Oslo kommunes returpunkter blir sendt til Norsk GlassGjennvinnings anlegg på Onsøy utenfor Fredrikstad. Der blir glass, blikk, stål og aluminium separert, bearbeidet og omsatt videre til Norge og utlandet. Les mer om Norsk GlassGjenvinning

Hva får innbyggerne i Oslo igjen for å sortere for så å sende avfallet til Sverige og Tyskland?
- Miljøbelastningen ved å transportere avfallet er minimal i forhold til den miljøgevinsten Oslo oppnår ved materialgjenvinning og biogassproduksjon. Plastemballasjen som materialgjenvinnes blir dessuten til nye produkter som igjen kan havne tilbake i norske butikkhyller senere. Kretsløpet strekker seg med andre ord utenfor Oslos grenser.

Hvor store mengder matavfall skal vi sende til Sverige - og hvordan skal vi sende dette?
- Det kommer an på hvor flinke folk er til å sortere matavfallet. Avfallet vil bli fraktet på trailere som kan romme 20 tonn matavfall per frakt.

Hvordan skal plastemballasjen fraktes til Tyskland?
- Plastemballasjen går inn i Grønt Punkts system, og videre med tog (returtransport) til Tyskland for materialgjenvinning og produksjon av nye produkter.
Hva er et biogassanlegg?
- Når matavfallet behandles i et biogassanlegg utnytter vi både energien og næringsstoffene i matavfallet. Næringsstoffene utnytter vi i form av biogjødsel, mens energien tar vi vare på i form av biogass.

Hvor skal Oslo kommunes biogassanlegg ligge?
- Det planlegges å bygge biogassanlegg i Oslo-og Akershusområdet, fortrinnsvis med minst 500 meters avstand til nærmeste nabo.

Hvordan gjenvinnes plastemballasje?
- Plastemballasjen blir sortert maskinelt etter plasttype og blir brukt som råstoff for produksjon av plastgranulat eller andre former for råstoff til ny plastproduksjon.
Hvem får de resirkulerte produktene av plasten?
- De selges i det åpne markedet for slike produkter.

Vil det bli et gebyr for å ikke kildesortere?
- Nei, det nye tilbudet er en frivilling ordning for byens innbyggere, men kommunen håper at Oslos innbyggere ser på dette som et miljømessig viktig tiltak.
Jeg har ikke plass på kjøkkenet til alle fraksjonene, hva skal jeg gjøre?
- Med enkle grep kan du legge til rette for kildesortering selv på et lite kjøkken. Renovasjonsetaten gir gode råd og tips for tilpasninger i boligen.

Hvorfor skal jeg gidde å gå helt til gjenbruk/minigjenbruksstasjonene?
- Det er viktig å levere større mengder avfall til materialgjenvinning for å ta bedre vare på ressursene i avfallet, som ellers ville gått til forbrenning. En annen viktig grunn er at kommunen ønsker å få tak i det alt farlig avfall som kan være til skade for miljøet.

Hva skjer om jeg sorterer feil?
- Dersom du putter andre ting enn matavfall og plastemballasje i de grønne og blå posene vil du forurense fraksjonen som går til materialgjenvinning. Er du i tvil om sortering, skal du legge avfallet i posen for restavfall eller ringe RENs kundeservice for mer informasjon.

Får jeg kjøpt avfallsbeholder med lokk?
- Renovasjonsetaten selger ikke egne beholdere med lokk, men har laget en egen nettside med liste over forhandlere som leverer ulike løsninger.